Hvor kan vi satse på vekst når de såkalte «emerging markets have emerged»?

Jeg hører dette spørsmålet hviskes blant mange bedriftsledere i Europe som har satset mye på å realisere drømmen om å oppnå suksess i de såkalte emerging markets.

Photo: Innovation Norway/Heidi Widerø

Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden, at nye markeder opplevdes å være en stor gullgruve for både store og små europeiske bedrifter.

Disse markedene med en ny middelklasse som klør etter å bruke penger på importerte varer og tjenester, oppleves ikke lenger som den sterke motgiften til den avtagende veksten i hjemme- og nærmarkedene. Virkeligheten har for mange vist seg å ikke være  så rosenrød eller enkel som  man hadde drømt om.

Media i Europa referer stadig til eksempler på dette;  ett eksempel er Glaxo Smith Kline som er tatt for bestikkelser i Kina og  Vodafone som i lang tid har vært i konflikt med indiske myndigheter på grunn av en skatteregning for avtalen de hadde for å komme inn på markedet.  Både Nestle med KitKat og  franske Vittelvann  opplever nedgang  i Europa og melder at også de emerging market er i ferd med å kjøles ned.

Land i Asia og Latin-Amerika opplever sine egne voksesmerter og er ikke vidundermiddelet som mange leter etter.  Mange land introduserer nye skatter og avgifter da de er redde for å gi bort for mye til utenlandske bedrifter. I tillegg forlanger den nye middelklassen mer fra politikerne. Det er bare å tenke på hva som skjedde i Brasil og Tyrkia i 2013.

Det er sant at disse landene fremdeles forventes å ha en vekst som mange andre land bare kan drømme om.  Forventningene til veksten i Storbritannia i år er en tredjedel av den indiske.  Derimot, Indias inntekt per innbygger er fremdeles en brøkdel av Europas.  India har sine egne problemer;  valutaen har krasjet og handels– og budsjettunderskuddene øker.

Spørsmålet mange stiller seg er om medisinen i Europa har begynt å virke. Her er det igjen ulike oppfatninger og ingen fasit.  EU Kommissær Olli Rehn er tydelig i sin påstand om at Europa har nådd vendepunktet og er på rett vei.

 Hvis vi ser på situasjonen fra en annen vinkel, så trenger flere av de fremvoksende markedene  hjelp fra de mer modne for å klare å realisere drømmen om økonomisk utvikling. I India, hvor utenlandske bedrifter ikke har lov til å ha heleide datterselskaper, har middelklassen vokst til 350 millioner mennesker på 20 år. Dette er selvsagt positivt, men det skaper også nye utfordringer.  India alene må skape 10 millioner nye arbeidsplasser hvert år for å kunne opprettholde dette.

Flere bedriftsledere har allerede endret sine syn på emerging markets.  Mange bedrifter flyttet backoffice  og produksjon til lavpris land siste tiåret  samt opprettet kundeservice sentere.  I dag opplever vi at stadig flere norske bedrifter ønsker assistanse for å flytte dette tilbake til Europa og med det levere bedre service til kundene.

Det er også i de modne markedene vi opplever størst innovasjonsgrad.  Blant de topp 10 land  i Global Innovation Index er 7 europeiske;  Sveits, Sverige, Storbritannia og Nederland etterfulgt av USA, Finland, Hong Kong, Singapore, Danmark og Irland.  Norge er på 16 plass.

Selvsagt vil det komme en tid når de såkalte « emerging markets have emerged».

Hvor reiser vi da for å få rask vekst?

Jeg opplever at det finnes mange og spennende muligheter for norske bedrifter i Europa. Bedriftsledere som vaier flagget ute i verden bør passe på at de ikke glemmer å fokusere på hjemme- og nærmarkedene også. De må ha flere markeder i hodet på en gang.  Opprettholde de modne markedene samtidig som de selvsagt skal søke nye muligheter, men de må huske at det kan ta tid og mye ressurser å bygge nytt.

Paul Walsh,  lederen av spritgiganten Diagoe,  har sin egen løsning.  Han beskriver de modne markedene som sine største emerging markeder – fordi det er der de tørster for vodka og whisky.

 Skål for det!

Skrevet av Heidi Dahl, Regionleder Innovasjon Norge Vest-Europa

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *