Skal jeg legge Olabuksene hjemme?

 

Heidi DahlAv Heidi Dahl, Regionleder Innovasjon Norge Vest-Europa

Jeg gjør et forsøk på å dele mine tanker og erfaringer om kulturforskjeller utifra et business perspektiv.  Min påstand er at bedriftsledere som satser utover Norges landegrenser har større muligheter for suksess om de bevisst tar hensyn til kulturforskjeller som verdier, språk, vaner, religion, lederstil, kompetanse, utdannelse, kulturidentitet, for å nevne noen. Å ha kunnskap om den kulturen du skal gjøre forretning i er av så stor viktighet at det kan bety forskjellen på om du gjør suksess eller mislykkes.

På overflaten er vi alle ganske like. 90% av isfjellene er under overflaten, og jeg tror det samme kan sies om et land, et folk, en business eller hver enkelt av oss. Når vi skal bygge langsiktige og positive relasjoner er det en fordel å forstå hele personen, og ikke bare det vi ser på overflaten. Jeg ønsker derfor å sette søkelyset på noen punkter som kan gjøre businessopplevelsen utenlands enda bedre.

-Det er ikke bare små bedrifter som kan bomme når de satser på nye markeder. Det er mange eksempler på store internasjonal merkevarer som ikke har gjort godt nok forarbeid. Et eksempel er da Kentucky Fried Chicken inntok det kinesiske markedet. Til deres skrekk oppdaget de at deres slogan «finger lickin good» ble oversatt til «eat your fingers off».

-Vi behøver ikke å reise så langt bort som Kina eller Amerika for å oppleve kulturforskjeller. Blant skandinavere er kulturforskjellene forholdsvis små, men i business kan små forskjeller skape store problemer. Svenskene oppleves som ekstremt konsensusorientert og kan oppfattes som omstendelige, men min erfaring er at når retningen er satt og alle er enige er det full fart fremover fra svenskene. Danskene er mer individualistiske og på mange områder mer liberale enn nordmenn og svensker, og mer risikovillige enn sine naboer. Både Sverige og Danmark har et mer europeisk perspektiv og en dragning mot Europa som er helt naturlig tatt i betraktning deres geografi og EU medlemskap, mens våre skandinaviske naboer opplever at vi her i høye nord er mer opptatt av likhetstanken, og er meget nasjonalistiske.

Det er mange eksempler på hvor vanskelig samarbeid i Norden kan være – bare tenk på Telenor /Telia fusjonen, og utfordringene i SAS gjennom tidene. For de av dere som ønsker å lese mer om forskjellene i Skandinavia anbefaler jeg boken «Når vikinger slåss» av Kirsten Weiss. Vi må allikevel huske at vi er mye mer like enn ulike i Skandinavia, og når vi er bevisst ulikhetene kan vi få til strålende samarbeid og gjøre verdifull business i sammen.

-La oss se på noen forskjeller med land litt lenger unna.

iStock_000013398810MediumJeg har helt siden universitetsdagene hatt en ambisjon om å jobbe i en internasjonal bedrift utenfor Norges grenser. Ikke fordi jeg trodde gresset var grønnere andre steder, men fordi jeg ønsket å forstå og lære andre måter å drive business på. Min første jobb var å bygge en helt ny internasjonal avdeling i et stort britisk forlag som hadde kontorer i mange land rundt i verden. Det føltes noen ganger som jeg var fredsforhandler i FN når jeg skulle få briter, franskmenn, spanjoler, italienere, russere og amerikanere til å jobbe i sammen. Det var mange diskusjoner og misforståelser rundt møtekultur, tidsfrister, arbeidstid og ferier. Jeg hadde en bratt læringskurve og gjorde mange feil men jeg er stolt av at vi beviste at vi ble et effektivt og sammensveiset team som gikk i samme retning og oppnådde viktige felles mål.

-Arbeidstiden i Europa er forskjellig fra den i Norge. For eksempel i Sør-Europa begynner man vanligvis mellom klokken 8 og 9 på morgenen, og slutter kl 13. Deretter har man vanligvis to timers lunsjpause, for så komme tilbake til jobb og bli til kveldstid, gjerne til 20-21. Det å bli til sent på jobb er en måte å bevise at man jobber hardt på.

– Språkproblemer er muligens en av de største kildene til misforståelser og utfordringer, og det kan faktisk gjelde også blant parter som begge har samme morsmål. Eksempelvis, for noen år siden jobbet jeg i en stor internasjonal bank, og var med å forhandle med briter og amerikanere hvor vi etterhvert opplevde bråstopp på grunn av språkproblemer. Når en amerikaner foreslår at vi «table» et punkt så betyr det at det ikke skal diskuteres mens samme uttrykk i Storbritannia betyr «bring it to the table for discussion».

-Væremåte varierer enormt fra land til land, og fra en del av landet til en annen. For eksempel er den generelle italienske væremåten preget av en spontan og ærlig måte å si hva man mener på som kan virke uhøflig sett ifra et norsk perspektiv. Nordmenn er derimot mer tilbakeholdende, og det kan føles ubehagelig å svare med et direkte «nei» eller gi en åpenbar negativ kritikk i forhandlingene. Nettopp denne mangelen av å uttrykke hva man mener kan tolkes som uhøflig og irriterende fra et italiensk standpunkt. Væremåten i Storbritannia er igjen helt annerledes. Det kan være vanskelig å lese britene da de gjør det de kan for å unngå å fornærme samarbeidspartnere.

-I Europa er det viktig å ha et utbredt nettverk og det kan være en fordel å bli introdusert av en tredje part. Dette fordi mange foretrekker å gjøre business med personlige kontakter, men det er også viktig å være klar over at de juridiske systemene i mange andre land ikke er så robuste som det norske, hvilket betyr at personlige relasjoner er enda viktigere. Ved å jobbe med noen man stoler på kan man løse problemer direkte uten å måtte henvise seg til det juridiske systemet.

-De fleste land utenfor Skandinavia er mer preget av hierarki, både i samfunnet generelt og i arbeidslivet. Vi behøver ikke å reise lenger enn til Tyskland hvor det å presentere seg med sin akademisk eller profesjonell tittel viser både posisjon og autoritet. For eksempel så kan det være viktig når du starter et samarbeid å forankre det på toppnivå. Graden av formalitet avhenger ofte av hvem man har foran seg. Det er mer respekt og frykt for personer i en høyere posisjon. I Norge er det en flatere struktur når det gjelder samfunnet. Det er et enklere og mindre problematisk samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidere og fagforeninger.

-Utenfor Norge så begynner de fleste møter med «small talk» , noe som vi nordmenn ikke er mest kjent for. Et tips – det er alltid bra å snakke om været!

-Jeg kan ikke skrive dette uten å inkludere noen linjer om kleskoder og minnes spesielt en dag når jeg jobbet i det britiske forlaget. Jeg hadde vært ute og kjøpt meg ny dress – flott bukse og jakke med en nydelig bluse. Riktig fint var det. Jeg møtte styreleder i heisen. Han så på meg fra topp til tå på en stram engelsk måte før han sa noe – så kom spørsmålet «Sportsday today is it?» Jeg svarte noe sånt som at jeg er norsk, og han sa « that explains it».

Å være velkledd er meget viktig i store deler av Europa slik at du gir et godt første inntrykk og ikke framstår som upassende i en jobbsammenheng. Elegante og konservative klær brukes i større grad, og det handler ofte om respekt for de man skal gjøre forretning med. Det har vært mange pinlige opplevelser når nordmenn kommer på forretningsmøter i slitte olabukser og t-skjorter mens den potensielle kunden stiller i en langt mer elegant stil.

Når man diskuterer andre land og kulturer er det lett å generalisere, og det er selvsagt store forskjeller også innen hvert enkelt land. Innovasjon Norge har kontorer i 35 land, og alle kontorer har solid lokal kunnskap om forretningskultur og tilgang til profesjonelle nettverk. Vi er her for å bidra til at norske bedrifter som søker suksess ute i verden lykkes, og vi inviterer deg til å bruke oss.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *