Frankrike i blindsonen

Denne artikkelen ble først publisert på 3min.

Vi nordmenn ser på oss selv som superdigitale globalister, men ofte er det banale stereotyper som styrer valgene vi tar.

Ved Innovasjon Norges eksportavdeling i Paris jobber vi med å hjelpe norske bedrifter inn i det franske markedet. Du skulle tro at utgangspunktet var det beste. Frankrike har ambisiøse planer for energiomstillingen, og stor appetitt på både norsk laks, norske velferdsmodeller og høyteknologiske offshore-løsninger for flytende havvind. Vel 840 kilometer rørledning forbinder allerede Norge med den franske vestkysten, og vi leverer i dag 40% av fransk gassforbruk. Når du spiser coq-au-vin på en parisisk fortauresturant er den sannsynligvis kokt på norske hydrokarboner. «Enhver» franskmann har lest Jo Nesbø, og om de ikke allerede har reist norskekysten opp og ned med Hurtigruta kan du vedde på at de har Skandinavia på sin bucket list. Norge er ‘hot’ i Frankrike, og franske turister står faktisk for nesten en milliard i årlig verdiskapning i Norge.

Pågangen av norske bedrifter her i Paris er likevel påfallende laber. Det finnes hederlige unntak selvsagt: Schibsted driver f.eks. nettstedet leboncoin.fr — franskmennenes svar på Finn, Kongsberg-gruppen leverer høyteknologisk utstyr til fransk luftfartsindustri og Ez brukte Frankrike som internasjonalt springbrett for sin Publish CMS software. De fleste norske SMBer og tech-bedrifter har likevel Frankrike trygt plassert i blindsonen.

Utdaterte stereotyper
Hvorfor? I Innovasjon Norges internasjonaliseringsprogrammer utfordrer vi deltakerne til å kartlegge og kontakte mulige ute-markeder. Noen har gjort en grundig jobb, og stiller med oppdatert statistikk og markedsundersøkelser. Andre tar lettere på det: «Vi selger kranutstyr, og i USA snakker de engelsk og bygger mye høyt, så vi begynner der», svarte en av bedriftene nylig på min oppfordring til Frankrike-flørt.

Hos mange vi møter, blant etablerte underleveradører innen offshore så vel som tech-selskaper og start-ups, blomstrer stereotypene. Franskmenn er konservative, gammeldagse og byråkratiske, og snakker ikke engelsk. Elitistiske og proteksjonistiske. Ganske enkelt sære og vanskelige å drive business med er en gjennomgående oppfatning.

Pardon??? Noen har ikke fulgt med i (fransk-)timen. Det var i sin tid fransk kapital som bidro til å finansiere det norske gjødselseventyret i Hydro og Yara. I dag regnes Paris som en av verdens beste byer for å starte og skalere tech-selskaper, og franske selskaper dominerer Europa-listen på Forbes’ rangering av verdens mest innovative vekstselskaper. Frankrike er også et av verdens største e-commerce-markeder og huser det kanskje mest komplette økosystemet for utvikling og kommersialisering av kunstig intelligens (KI). Frankrike publiserte da også sin nasjonale KI-strategi, verdens første, mange år før temaet overhodet havnet på den norske politiske dagsorden. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har så vidt begynt prosessen med en norsk strategi. En av drivkreftene på KI i Frankrike, den eksentriske matematikeren og eks-ministeren Cédric Villani, kom sogar med en særskilt oppfordring til nordiske KI-investorer om å se til Frankrike. Helse og mobilitet ble da trukket frem som viktige områder for bruk av KI fremover, områder hvor Norge har mye å bidra med. Mens elbil-andelen fortsatt ligger under 2% i Frankrike, kan Norge skilte med 65% el i nybilsalget tidligere i år — og en av verdens beste testarenaer for autonom transport både til lands og til vanns. Norske ladeselskaper, trafikksystemer og teknologi for balansering av strømnett burde altså ha gode forutsetninger i franske markedet. Vi har dessuten Helfo, digital pasientjournal og elektronisk resept, systemer franskmennene foreløpig drømmer om — og gjerne kjøper, om vi vet å selge dem. Under GovTech Summit i Paris i November er derfor digitaliseringsminister Astrup og et knippe norske bedrifter invitert til å presentere disse løsningene for europeiske toppolitikere og business.

Ze French way of doing business
Selvsagt nytter det ikke å stille til møtene i t-skjorte eller joggesko, og du må regne med å bruke lang tid og mange høflighetsfraser før du får audiens hos toppledelsen i politikk eller næringsliv. Personlige relasjoner er uhyre viktig her, og selv i møte med de mange som nå snakker utmerket engelsk, er det gunstig å åpne med et “bonjour”. Er du så heldig å bli invitert på lunsj, må du regne med å bruke noen timer. Forbered gjerne en liten anekdote om vår felles rørledning og bruken av norsk gass på franske kjøkken.

I møte med Europas nest største marked må det altså være Frankrike som setter standarden for hva som er innafor og hva som er sært, men du kan regne at norske løsninger blir tatt vel imot.

Bienvenue!

Eli Wærum Rognerud
Seniorrådgiver
Innovasjon Norge, Paris
Eli.rognerud@innovationnorway.no

Foto: John Towner, Unsplash

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *